Kolesterol og åreforkalkning

Kommentar: Dette er en oppfølging av forrige innlegget om kolesterol.

Når det gjelder kosthold i relasjon til helse florerer det utallige artikler i media. For de fleste av oss er det nesten umulig å skille ut seriøse fakta. Det blir ikke lettere når en ser hvor stor uenighet det også er mellom det de «lærde» og hva de beskriver som sannheter.

Målet for fastlegene er at alle bør ha et LDL-kolesterol (heretter bare benevnt kolesterol) nede på 1.8 mmol/l. For å oppnå dette settes pasienter med høyere verdier på medikamenter som statiner. I dag bruker nær 25% av den voksne norske befolkningen statiner, deriblant mange som egentlig ikke burde hatt det. Det er nærliggende å tenke at legemiddelindustrien har vært og er toneangivende for dette. I den sammenheng vil jeg anbefale å lese hva den franske kardiologen, Michel de Lorgeril, har skrevet om statiner: Hans siste bok på fransk er oversatt til norsk og heter: «Den grusomme sannheten om statiner».

Det pasienten selv ikke vet er at den viktigste for å forhindre åreforkalkning ikke er reduksjonen i kolesterol, men derimot å hindre betennelsesreaksjon i blodkarveggene der åreforkalkningen skjer.

Tett arterie med blodplater og kolesterol plakk, konsept for helserisiko for fedme eller slanking og ernæringsproblemer

Det faktum at statiner har anti-betennelseseffekter (anti-inflammasjon) er antagelig viktigere for å hindre åreforkalkning enn deres kolesterolsenkende effekt. I tråd med dette uttalte Dr. Michael Blaha ved John Hopkins nylig: «Våre resultater forteller oss at bare de voksne med målbar opphoping av kalsium i sine koronararterier har en klar fordel med statin-behandling, men de som ellers er friske og ikke har noen betydelig forkalkning bør fokusere på aggressiv livsstils forbedringer i stedet for tidlig oppstart av statin medisiner.»

Dette er jeg helt enig i og målet er derfor et sunt kosthold som gir lite betennelsesreaksjoner i kroppen.  Her er Middelhavsdietten å anbefale (ikke raske karbohydrater, men bla mye ferske grønnsaker, olivenolje og nøtter). Det er heller ingen tvil om at Olivita som består av det gode i Eskimo dietten (selolje), og den viktige komponenten (olivenolje) fra Middelhavsdietten har suverent bedre anti-betennelseseffekter enn statiner.  Sammensetningen i Olivita gjør at omega-3 fettsyrer eller andre flerumettede fettsyrer i dietten ikke blir oksidert (harskner) når de kommer inn i kroppen og spesielt når de bundet til LDL-kolesterol partikler transporteres inn i blodkarveggene.   Oksidasjon fører til betennelses-reaksjoner og åreforkalkning.

Middelhavsdietten med ferske grønnsaker, olivenolje og nøtter gir lite betennelsesreaksjoner i kroppen.

Kolesterol på godt og ondt
Når det gjelder kolesterol som vi måler i blodet vet vi at det er relativt lite vi får via maten vi spiser. Det meste kommer fra produksjon i kroppen (leveren). Faktisk er det slik at for de som ikke har familiær hyperkolesterolemi (arvelig høyt kolesterol) så har kolesterol i dietten en gunstig effekt ved at det reduserer nydannelse av kolesterol i leveren.  Derfor er kolesterolet vi måler i blodet mest forbundet med denne syntesen i leveren. Byggestein for kolesterol- produksjon i leveren er mettet fett og i de siste årene er det blitt klart at karbohydrater (raskt sukker) som metaboliseres til mettet fett er opphav til det meste av det ugunstige kolesterolet. En studie for 2 år siden viste at det ved koronar sykdom ikke var samsvar mellom mettet fett fra kostholdet generelt, men derimot med mettet fett fra metabolismen av karbohydratene.  Selv om kolesterol er nødvendig for cellemembraner og dannelsen av våre kjønnshormoner, både testosteron og østrogen, i tillegg til kortisol (binyrebarkhormon), gallesalter og vitamin D, så er det et faktum at det i Nord-Europa og USA er en sterk sammenheng mellom dødelighet av koronar sykdom og kolesterolnivå.

Dette beror på at kostholdet i Nord-Europa og USA har svært lite inntak av grønnsaker og oliven med naturlige antioksidanter som kan forhindre oksidasjon (harskning) av kolesterol i blodkarveggene. l Epidemiologiske studier viser en enorm stor forskjell mellom dødelighet av koronar sykdom hos kvinner spesielt i USA/England kontra Japan og Frankrike (se figur nedenfor). Dette skyldes kun kostholdet der Japan skiller seg ut med et svært stort inntak av fisk (-og da rå fisk, noe som betyr at antioksidantene er intakt), og et svært lavt inntak av mettet fett, mens i Frankrike har de mye større fettinntak og høyere kolesterol, men dietten er også meget rik på ferske grønnsaker og oliven, noe som forhindrer oksidasjon av kolesterol og derved utvikling av åreforkalkning, og da er nivået av kolesterol av liten betydning.

Dødelighet av koronar sykdom hos kvinner (35-74 år) i forskjellige land.

LDL-partikler
Her er det viktig å gjøre oppmerksom på at LDL-kolesterol forekommer i flere former, og det er vel etablert at små tette LDL-kolesterol partikler (hver LDL-partikkel inneholder hele 3000-6000 fettsyrer og 80-100 proteiner pr partikkel), samsvarer mye sterkere med koronarsykdom enn store LDL-partikler. Mengden av små tette LDL- partiklene er direkte forbundet med inntak av store mengder raske karbohydrater. En måling av antall LDL-partikler er derfor vist å være viktigere enn å måle kolesterolet med tanke på risiko for hjerte-karsykdom.  Dessverre er det vanskelig å få målt LDL-partikler. Uansett så be om at HDL-kolesterol (det positive kolesterol) måles og se på forholdet mellom totalt kolesterol og HDL-kolesterol for ofte ser vi at de som bruker Olivita får økning i HDL-kolesterol noe som er meget positivt da HDL-kolesterol er en markør for positive reaksjoner i kroppen. Vil skrive mer om dette i neste blogg.

Anbefaling:
Selv er jeg sterk tilhenger av Middelhavsdietten for å unngå betennelsesreaksjoner i kroppen som er årsak til de fleste sykdommer i den vestlige verden. Som supplement er det ingen tvil om at Olivita fungerer meget bra da det har en stor anti-betennelseseffekt som ingen andre omega-3 produkter har. Vi vet også at stort inntak av fisk og da helst rå, slik som japanere bruker, beskytter mot såkalte Vestens sykdommer da de i også inneholder store mengder naturlige antioksidanter.

Forfatter: Bjarne Østerud

Tidligere professor i biokjemi ved Det helsevitenskapelig fakultet. Har mer enn 46 års forskning bak seg hvorav 8 år ved universiteter i Los Angeles og San Diego. Mine forskningsfelter har vært blodlevringssystemer i relasjon til blødning/blodpropp, infeksjonsmedisin, sportsmedisin og studier på marine oljer hvor hovedmålet har vært å finne produkter som kan beskytte mot inflammasjonssykdommer (betennelsessykdommer) som for eksempel åreforkalkning.

9 kommentarer til «Kolesterol og åreforkalkning»

    1. Hei Solveig, har du høyt innhold av vitamin D i blodet? Det øker kalsium frigjøring. Hvis ikke, så er det bare positive effekter som Olivita vil ha.

  1. Jeg ble i Mars 16 av en kardiolog satt på statin Lipitor pga betydelig belegg på begge halskar. Jeg fikk umiddelbart bivirkninger av denne. Men jeg ble ikke trodd. Jeg droppet selv Lipitor etter eget ønske i Juni 16. Da lege kom på jobb etter ferien måtte jeg prøve pravachol. Resultatet ble hevelse i hals og kløe i håndflaten. Droppet den etter samtale med lege og avtalte å gi den et nytt forsøk etter 14 dager. Dagene gikk og jeg bestemte meg for å ikke prøve den igjen da jeg var overbevist om bivirkninger som måtte komme av den. Da gav lege meg crestor. Den hentet jeg aldri ut. I den tiden jeg gikk på Statiner så gikk jeg og på Eliquis 5 mg pga påvist anfallsvis atrieflimmer, betablokkere pga påvist fortykket septum 17 mm på hjerte og blodtrykksmedisiner pga høyt blodtrykk. Jeg var så ille plaget av svimmelhet da jeg gikk på disse så betablokkere droppet jeg også tidlig. Men svimmelhet vedvarte. Droppet så Eliquis og ble etter halvannen uke bedre men fikk da kjøreforbud på lastebil. Jeg tok i september 16 ny sjekk på halskar og det viste seg at første hjerte firma hadde tatt feil. Tok ny ultralyd av hjertet for begynte nå å lure på om dette også var feil. Ja det var feil. Jeg ble umiddelbart tatt av betablokkere. Droppet og nå blodtrykksmedisiner. Eliquis var jeg tvunget til å ta pga førerkort klasse 2. Byttet til Xarelto 20 mg. Fikk umiddelbart blødning i brystet. Tilbake til Eliquis hvor jeg frem til mars 17 droppet den to ganger med påfølgende to kjøreforbud på lastebil. Dette året har jeg vært gjennom hele 45 forskjellige medisiner i forskjellige doser. Føler at jeg har prøvd det meste av hjertemedisiner men været var Statiner, blodfortynnende medisiner og betablokkere. Ingen lege får meg noen gang til å ta slike. Årsaken er at jeg i denne utredningen ble beskyldt for å finne på bivirkninger. Legemiddelverket vil ikke melde inn svimmelhet på Eliquis til tross for skriftlig brev til de. Jeg gikk fra 2013 til 2016 fast på Arcoxia 120 mg pga atrose i kne. Jeg utviklet i denne perioden tungpustet og hjerterytme feil. Ingen lege vil si noe om dette og jeg har pratet med mange. Jeg vet hvilke advarsler som er gitt ut på denne medisinen. Min sak om legemidler og bivirkninger, feildiagnostisering ligger nå hos pasient skade. Det hadde den ikke behøvd å gjøre om leger, kardiolog hadde innrømmet at de tok feil. Men stoltheten dems er for stor. Jeg var innom 4 kardiologer. 4 forskjellige meninger! Slik skal det ikke være.

  2. Kan produktet tas av personer med alvorlig allergi mot fisk? Selens føde er jo fisk. Tar ikke omega 3 av samme hensyn, da produsentene av disse ikke har kunnet garantere at raffineringen har fjernet alt av fiskeproteiner i oljene. Høy LDL men tålte ikke stativene som ble foreskrevet. Er derfor interessert i alternativer..

    1. Hei Elisabeth og takk for ditt spørsmål. Jeg var i kontakt med en lege på UNN for en del år siden og vi hadde samme problemstilling— og han mente at det burde være safe for en med fiskeallergi og ta selolje. Tror jeg ga beskjed til vedkomne som spurte den gangen og vi har ikke hørt noe siden så jeg tror det bør være greit.

  3. Hei
    Jeg er en mann på snart 61 år, 174 cm høy, vekt 70 kg. Mener selv jeg lever et sunt liv med trening og et sunt kosthold. Rundt årsskiftet 2015/2016 fikk jeg en kortvarig lett talefeil –varte kun et par minutter. Jeg ble da sjekket på UNN i forbindelse med mulig symptom på hjerneslag. Det ble da ved ultralyd påvist plakk («lavekkogene plaques») i begge halspulsårene og jeg ble satt på statiner (atorvastatin 20 mg) og blodfortynnende (acetylsalisyrsyre – Albyl E; 75 mg) som forebyggende medisinering. Totalkolesterolnivået målt på høsten 2015 var 5,7. Målsatt nivå på totalkolesterolnivå: < 4. LDL-kolesterol: < 2. Økte dosen på statin fra 20 mg til 30 mg våren 2017 for å få nivåene under målsatt nivå. Blodprøve viste i mai som følger:
    • P-HDL 1,6
    • P-kolesterol 3,5
    • P-LDL Kolesterol 1,8
    • P-triglyserid 0,8 (målt før økning til 30 mg statiner i mars 2017)
    Min morfar døde av hjerneslag ca 82 år gammel. Jeg tar Olivita daglig.
    Problemstilling: Jeg er skeptisk til statinene og vil helst (om mulig og tilrådelig) finne en annen løsning (pga bivirkninger og mulig langtidsvirkninger) I samtale med min fastlege har jeg avtalt at jeg gjerne kan prøve med andre tiltak et par måneder; f. eks
    • økt dose Olivita (fastlegen kjente ikke mye til Olivita)
    • Betavivo (betaglukan – http://betavivo.no/produkter/) (produktet også ukjent for fastlegen)
    • Det er mulig jeg kan supplere med ytterligere kostholdstiltak, men jeg mener som sagt at jeg spiser sunt i dag.
    Etter dette tar jeg ny blodprøve.
    Spørsmål:
    • Er det tilrådelig å øke Olvita-doseringen (på flasken står det max 2ss; 15 ml)? Er det problematisk å øke inntaket at Olivita? Vil dette kunne bidra til å senke kolesterolet?
    • Kommentar; vårt kjøkkenmål (doseringsskje) sier at EN spiseskje er 15 ml. Wikipedia sier: «EN spiseskje er definert som 15 milliliter (15 ml)». Hva er max anbefalt og eventuelt max anbefalt daglig dosering av Olivita målt i ml?
    • Andre anbefalte tiltak, inkludert betaglukan?
    Jeg regner for øvrig med at jeg bør følge rådet fra UNN om å holde kolesterolnivået lavt i og med at jeg sannsynligvis er arvelig disponert for plakk. Ref også sitat fra Olivitas hjemmeside:
    «I tråd med dette uttalte Dr. Michael Blaha ved John Hopkins nylig: Våre resultater forteller oss at bare de voksne med målbar opphoping av kalsium i sine koronararterier har en klar fordel med statin-behandling, men de som ellers er friske og ikke har noen betydelig forkalkning bør fokusere på aggressiv livsstils forbedringer i stedet for tidlig oppstart av statin medisiner»
    Jeg er takknemlig for svar/kommentarer.

    1. Hei Rolf og takk for ditt spørsmål,

      Se mine svar i kursiv og fet skrift.

      Mvh
      Bjarne Østerud

      Hei
      Jeg er en mann på snart 61 år, 174 cm høy, vekt 70 kg. Mener selv jeg lever et sunt liv med trening og et sunt kosthold. Rundt årsskiftet 2015/2016 fikk jeg en kortvarig lett talefeil –varte kun et par minutter. Jeg ble da sjekket på UNN i forbindelse med mulig symptom på hjerneslag. Det ble da ved ultralyd påvist plakk («lavekkogene plaques») i begge halspulsårene og jeg ble satt på statiner (atorvastatin 20 mg) og blodfortynnende (acetylsalisyrsyre – Albyl E; 75 mg) som forebyggende medisinering. Totalkolesterolnivået målt på høsten 2015 var 5,7. Målsatt nivå på totalkolesterolnivå: < 4. LDL-kolesterol: < 2. Økte dosen på statin fra 20 mg til 30 mg våren 2017 for å få nivåene under målsatt nivå. Blodprøve viste i mai som følger: Kommentar fra Østerud: Er total kolesterolnivået målt til 5.7 før du fikk noe som kan ha vært en TIA eller er det etter at du har gått på statiner (20 mg)? Hvis din verdi var 5.7 før du fikk problemet tviler jeg sterkt på at det er kolesterol som har vært primærårsaken.

      • P-HDL 1,6
      • P-kolesterol 3,5
      • P-LDL Kolesterol 1,8
      • P-triglyserid 0,8 (målt før økning til 30 mg statiner i mars 2017) Min morfar døde av hjerneslag ca 82 år gammel. Jeg tar Olivita daglig.

      Kommentar fra Østerud: Brukte du også Olivita før du fikk den kortvarige talefeilen? Disse verdiene ser meget bra ut og ratio på total kolesterol over HDL-kolesterol er svært fine.

      Problemstilling: Jeg er skeptisk til statinene og vil helst (om mulig og tilrådelig) finne en annen løsning (pga bivirkninger og mulig langtidsvirkninger) I samtale med min fastlege har jeg avtalt at jeg gjerne kan prøve med andre tiltak et par måneder; f. eks • økt dose Olivita (fastlegen kjente ikke mye til Olivita) • Betavivo (betaglukan – http://betavivo.no/produkter/) (produktet også ukjent for fastlegen) • Det er mulig jeg kan supplere med ytterligere kostholdstiltak, men jeg mener som sagt at jeg spiser sunt i dag.
      Etter dette tar jeg ny blodprøve.

      Spørsmål:
      • Er det tilrådelig å øke Olvita-doseringen (på flasken står det max 2ss; 15 ml)? Er det problematisk å øke inntaket at Olivita? Vil dette kunne bidra til å senke kolesterolet?

      Kommentar fra Østerud: Jeg vil tro at bruken av Olivita kan ha beskyttet deg mot et mer alvorlig tilfelle av den kortvarige episoden med talefeil og at du bør fortsette med det. Når det gjelder skjeer og volum så var nok de eldre skjeene større for nå regner vi at 2 spiseskjeer utgjør 15 ml. Det at der er anbefalt max 15 ml pr dag er noe som er pålagt Olivita å skrive men det er ikke noe skadelig, snarere tvert imot, å innta 3 eller 4 spiseskjeer pr dag vil ha bare positiv effekt. Vet om flere som gjør det. Olivita vil neppe redusere totalt kolesterol men det vil øke det positive HDL-kolesterol. Hvis en beskytter kolesterolet (fettsyrer assosiert med det) fra å bli oksidert vil ikke nivået av kolesterol ha noen betydning for utvikling av åreforkalkning.

      • Spørsmål; vårt kjøkkenmål (doseringsskje) sier at EN spiseskje er 15 ml. Wikipedia sier: «EN spiseskje er definert som 15 milliliter (15 ml)». Hva er max anbefalt og eventuelt max anbefalt daglig dosering av Olivita målt i ml?

      • Andre anbefalte tiltak, inkludert betaglukan?
      Jeg regner for øvrig med at jeg bør følge rådet fra UNN om å holde kolesterolnivået lavt i og med at jeg sannsynligvis er arvelig disponert for plakk. Ref også sitat fra Olivitas hjemmeside:
      «I tråd med dette uttalte Dr. Michael Blaha ved John Hopkins nylig: Våre resultater forteller oss at bare de voksne med målbar opphoping av kalsium i sine koronararterier har en klar fordel med statin-behandling, men de som ellers er friske og ikke har noen betydelig forkalkning bør fokusere på aggressiv livsstils forbedringer i stedet for tidlig oppstart av statin medisiner» Jeg er takknemlig for svar/kommentarer.

      Kommentar fra Østerud: Jeg er helt enig i utsagnet til Blaha og mener at at de aller fleste burde heller forandre kosthold og livsstil—dette innebærer minst mulig inntak av sukker og der er våre råd at en bør helst spise minst mulig av poteter, hvitt brød, kaker (selvsagt), og heller bruke mer grønnsaker som kan erstatte potetene, fisk (både fet fisk og mager fisk), kylling/kalkun. I det hele tatt prøve å bruke mer Middelhavsdiett som inneholder: Frukt og grønnsaker, sjømat (fet og mager fisk blant annet), masse olivenolje, nøtter, dadler, olivenbær, lite inntak av mettet fett, moderat kjøttforbruk. –Men aller viktigst ikke sukkerholdige drikker og helst ikke lettvarianter.

      Når det gjelder betaglukan vil jeg selv ikke ta det med mindre det er i en form av havre-produkter. Det vi egentlig streber etter er å få cellesystemet i kroppen til ikke å overreagere, det vil si vi ønsker å redusere deres evne til å produsere betennelsesprodukter. Betaglukan anbefales til å stimulere immunsystemet men da vil dette også kunne medføre økt produksjon av betennelseprodukter i kroppen.

      Ser at du trener og det er selvsagt bra!
      ,

      1. Hei igjen og takk for at du tar deg tid til å svare utfyllende og informativt på spørsmål.
        Du skriver:
        «Er total kolesterolnivået målt til 5.7 før du fikk noe som kan ha vært en TIA eller er det etter at du har gått på statiner (20 mg)? Hvis din verdi var 5.7 før du fikk problemet tviler jeg sterkt på at det er kolesterol som har vært primærårsaken»
        Svar: Ja; 5,7 ble målt før det mulige tilfellet av TIA. På Tromsøundersøkelsen for mer enn 10 år siden ble det av undersøkende lege (student?) kommentert svakt begynnende plakk på en av halspulsårene. Dette var etter sigende ikke noe å bry seg om siden det var så lite. Jeg bet meg imidlertid merke i dette og hadde bestemt meg for å få dette sjekket opp i hvert fall ved fylte 60. Etter min lille «talefeil» (TIA?) på et par minutter (årsskiftet 2015/2016 – da var jeg snart 60) )ble det som sagt konstatert såpass med plakk at jeg ble satt på statiner. Plakken var nok først og fremst årsaken til foreskriving av statiner.
        Jeg har tatt Olivita over flere år (15 ml/dag)
        Fra journalen årsskiftet 2015/2016:
        «Tidligere hjerte- og kar frisk mann som 21.12. hadde en episode av ca 1 min med lettere talevansker. Det er vanskelig å si om dette har vært uttrykk for en reell afasi da symptomene er såpass lite spesifikke. Henvisende lege har allerede satt han på Albyl-E. Han har etablert atherosklerose i halskarene, og jeg synes også det er indikasjon for å starte kolesterolsenkende behandling da vi ikke helt kan utelukke at det har dreid seg om en TIA.»

        Du skriver:
        «Når det gjelder betaglukan vil jeg selv ikke ta det med mindre det er i en form av havre-produkter.»
        Svar: Betavivo er ifølge beskrivelsen havreprodukt. De skriver:
        «En porsjon Betavivo havrehjerter hver dag er bevist effektiv for å senke kolesterolet. Dens unike prosess og patenterte formel gir en høy konsentrasjon av betaglukan. For å oppnå samme kolesterolsenkende effekt, må du minst spise 3 store porsjoner med havregrøt – hver dag!»
        «Ingredienser: 60 % havrekli med 22 % betaglukan (inneholder gluten), maismel, fruktose»

        Min konklusjon: Jeg dropper statinene et par måneder. Spiser i dag havregrøt til frokost med frukt og hjemmelaget nøtte/frø-blanding. Lunsj og kveldsmat: Grovt brød med magert pålegg (hjemmebakt (riktignok med noe mer enn 50 % hvetemel) med magert pålegg. Justeringer:
        • øker Olivita-dose til 30 ml/dag og prøver ytterligere kostholdstilpasninger.
        • Øke innslaget av salat, fisk, magert kjøtt og grønnsaker, dropper poteter.
        • Tester ut Betavivo havrehjerter
        Ny blodprøve etter 2 måneder. Vurderer deretter statinbruk/dosering i samråd med fastlege.

        Er du enig, eller bør jeg justere noen av «tiltakene» -herunder droppe havrehjertene/Betavivo?
        Tar sjansen på å si på forhånd takk for svar igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *