Vi blir daglig oversvømt av fantastiske omega-3-produkter som hevdes å være gunstige for nesten hva som helst. Men er dette virkelig hele sannheten? Mange påstår at deres produkt gir bedre opptak av omega-3-fettsyrer enn andre. Noen hevder at deres produkt tas opp i blodet og cellene mye raskere enn konkurrerende produkter, og derfor trenger man ikke like høye doser av omega-3-fettsyrer som andre anbefaler som daglig inntak.
Omega-3 fettsyrer i forskjellige former
Det er interessant å merke seg at omega-3 fettsyrer finnes i tre forskjellige former:
- Triglyserider (fiskeolje, selolje, hvalolje)
- Fosfolipider (krillolje og calanusolje)
- Etylestere (syntetisk form hvor fettsyrene er bundet til etylalkohol)
Syntesen av etylestere gjorde det mulig å produsere omega-3 fettsyre-produkter som var sterkt konsentrert eller nesten «rene» fettsyrer allerede på 80-tallet.
Flere studier konkluderer med at opptaket av omega-3 fettsyrer i etylestere er noe redusert sammenlignet med omega-3 fettsyrer i fosfolipid- eller triglyseridform. Mange reklamer hevder i dag at opptaket av omega-3 fettsyrene i fosfolipidform tas opp mer effektivt enn de som er bundet til triglyserider.
Selv om det har vært mye diskusjon om hvilken form som er mest effektiv når det gjelder opptak, vil enzymene i fordøyelsessystemet uansett spalte dem til mindre enheter før de transporteres rundt i kroppen.
Fordøyelsen av omega-3 fettsyrer
Opptaket av omega-3-fettsyrer fra tarmen til blodet skjer gjennom flere trinn. Når du inntar matvarer eller kosttilskudd som inneholder omega-3-fettsyrer, begynner fordøyelsesprosessen i magen og fortsetter i tynntarmen. Her brytes fettet ned til mindre komponenter, inkludert frie fettsyrer og monoglyserider, ved hjelp av enzymer som lipaser. Disse mindre komponentene absorberes deretter av tarmcellene (enterocyttene). I disse cellene blir de omgjort til triglyserider igjen, noe som betyr at uansett hvilken form de var i opprinnelig, blir de nå bundet i triglyserider og pakket inn i kylomikroner (fettpartikler) som hovedsakelig består av triglyserider og litt protein. Kylomikronene transporteres deretter ut av tarmcellene og inn i lymfesystemet. Fra lymfesystemet går de over i blodet ved å tømme seg i en av de store venene nær hjertet. Når kylomikronene når blodstrømmen, fraktes de rundt i kroppen. Fettvevet og muskelceller tar opp triglyseridene fra kylomikronene ved hjelp av enzymet lipoproteinlipase, som finnes på overflaten av cellene.
Hva sier studiene om biotilgjengelighet?
Heldigvis finnes det studier utført av forskere som ikke selv er involvert i produktene. En av disse studiene er fra gruppen til Norman Salem Jr. (2015), som er godt kjent for sin forskning på omega-3 fettsyrer. De gjennomførte en dobbeltblind studie der de sammenlignet opptaket av omega-3 fettsyrer i form av etylester, omega-3 fettsyrer fra fiskeolje i triglyseridform, og omega-3 fettsyrer fra krillolje i fosfolipidform. Resultatene viste at økningen i blodet (plasmaet) ikke var signifikant høyere eller lavere i noen av gruppene. Det var imidlertid en tendens til lavere opptak av etylester-omega-3 fettsyrene. Når de undersøkte virkningen av fettsyrene på cellemembranen i de røde blodcellene (RBC), fant de at røde blodceller fra gruppene som hadde inntatt fiskeolje og krillolje, inneholdt nesten identiske mengder og noe høyere nivåer enn de som hadde fått omega-3 fettsyrer i etylesterform. Forskjellene var imidlertid ikke signifikante. Med andre ord var det ingen betydelig forskjell i opptak av omega-3 fettsyrer mellom triglyseridform (fiskeolje) og fosfolipidform (krillolje).
En nyere studie fra 2023 sammenlignet biotilgjengeligheten av omega-3 fettsyrer i krillolje, fiskeolje og Calanus olje (Vosskotter et al., 2023) over en 12-ukers periode med analysering av fettsyreinnholdet i røde blodceller. Resultatene fra denne studien bekreftet funnene fra den tidligere nevnte studien: Det var ingen signifikant forskjell mellom krillolje, fiskeolje og Calanus olje når det gjaldt opptak av de langkjedede omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Dette er viktig å merke seg, spesielt siden det ofte hevdes at visse omega-3 produkter er betydelig bedre enn andre når det gjelder biotilgjengelighet.
Blodprøver for opptak av omega-3 fettsyrer og indeks på omega-6/omega-3
Noen så muligheten til å øke salget av omega-3 fettsyrer ved å tilby blodprøveanalyser før og etter bruk av et omega-3 produkt. Målet var å demonstrere en forbedring i forholdet mellom omega-6 og omega-3 i cellemembranen på røde blodceller, fordi det ble hevdet at et høyt indekstall var forenlig med høy inflammasjon i kroppen. Økt inntak av omega-3 fettsyrer vil derfor gi lavere indekstall. Men hva er egentlig hensikten med å vurdere denne indeksen mellom omega-6 og omega-3?
Bakgrunnen er at det har blitt hevdet at omega-6 fettsyrer er assosiert med økte inflammasjonsreaksjoner i kroppen. Vårt vestlige kosthold inneholder betydelige mengder omega-6 fettsyrer, hovedsakelig fra planteoljer. Linolsyre, en av disse fettsyrene, finnes i store mengder i planteoljer og utgjør for eksempel omtrent 60% av fettet i soyaolje. Omega-6 fettsyrene har vært assosiert med økt inflammasjon, men dette er langt fra korrekt.
Teoretisk kan en mulig effekt av omega-6 fettsyren linolsyre bero på at den kan omdannes ved kjedeforlengelse til arakidonsyre. Denne fettsyren er velkjent for å metaboliseres til sterkt pro-inflammatoriske produkter som blant annet er viktige ved utviklingen av hjerte-karsykdom. Denne konverteringen av linolsyre til arakidonsyre avhenger av aktiviteten til FADS-genet. Det er nå kjent at FADS-genet er lite aktivt blant japanere og folk i Alaska, mens det er spesielt høyt hos afroamerikanere. Dette betyr at hos afroamerikanere vil inntak av omega-6 fettsyren linolsyre gi høyere nivåer av arakidonsyre, som igjen øker inflammasjon. Dette har blitt hevdet å være årsaken til den økte forekomsten av hjerte-karsykdom blant afroamerikanere sammenlignet med hvite amerikanere, mens de i Japan og Alaska ikke får en negativ effekt av høyt inntak av omega-6 fettsyrer. Snarere tvert imot, høyt nivå av linolsyre gir beskyttelse mot hjerte-karsykdom. Det finnes ingen anbefaling om forholdet (ratioen) mellom omega-6 og -3, da en ikke har vitenskapelig grunnlag for å tallfeste dette.
I planteoljer finner vi også betydelige mengder av en kortkjedet omega-3 fettsyre, ALA, som også kan omdannes til omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Igjen er konverteringen av denne fettsyren til de langkjedete omega-3 fettsyrene avhengig av aktiviteten til FADS-genet som beskrevet ovenfor, slik at de kortkjedete omega-3 fettsyrene i planteoljer har knapt noen fysiologisk betydning.
Apropos denne omega-6/omega-3-indeksen
Våre egne studier av inntak av marine oljer og økning i de lange omega-3 fettsyrene EPA og DHA i blodet viste ingen assosiasjon med endringer i inflammasjonsprodukter. Dette skyldes at omega-3 fettsyrer alene har svært liten effekt. Dette avdekket vi i våre studier på hvalolje på 90-tallet, senere bekreftet i dyremodeller, at omega-3 fettsyrer har svært liten effekt i fravær av naturlige antioksidanter som hindrer oksidasjon av disse fettsyrene. Dette dannet grunnlaget for utviklingen av Olivita-oljen, en blanding av raffinert selolje og kaldpresset olivenolje.
Olivita-oljen
I dag er det stor enighet om at årsaken til sykdom først og fremst skyldes oksidativt stress, som igjen forårsaker inflammasjon (betennelse) i kroppen. En markør for inflammasjon i kroppen er hypersensitiv CRP (hsCRP). Olivita-oljen, som består av raffinert selolje og kaldpresset olivenolje, ble gitt til friske personer i 15 ml per dag i 10 uker. Resultatet var en 24% reduksjon i hsCRP. Sammenlignet med dette ga tran en økning på 8%. Denne anti-inflammatoriske effekten av Olivita er i tråd med funnene fra studier der Olivita ble tilsatt en høy kolesterol/fettrik diett i 12 uker til mus. Disse studiene viste at Olivita hindret utviklingen av åreforkalkning med 57% i en studie i Belgia og 71% i en studie i Nederland. Åreforkalkningsprosessen er en ren inflammatorisk reaksjon i blodåreveggene. Tilbakemeldingene fra brukere av Olivita bekrefter den unike anti-inflammatoriske effekten ved at den gir god effekt på leddgikt (RA), Bekhterev, artroser, psoriasis, Sjøgren syndrom, etc. Det unike med Olivita er den synergistiske effekten mellom selolje, som inneholder omega-3 fettsyrene EPA, DHA og DPA, og kaldpresset olivenolje full av effektive antioksidanter (polyfenoler) og enumettet fett, som oljesyre i olivenolje. DPA er svært viktig da det er funnet i studier at det er den eneste omega-3 fettsyren som er assosiert med redusert risiko for hjerte-karsykdom. Ikke noe annet omega-3 produkt har i nærheten samme effekt på åreforkalkning som Olivita.
Konklusjon
Det er ingen store forskjeller i opptak av omega-3 fettsyrer fra forskjellige marine oljer. Best anti-inflammatorisk effekt oppnås ved kombinasjon av selolje som inneholder EPA og DHA, og ikke minst relativt stort innhold av omega-3 fettsyren DPA (som hemmer blodplater fra å klebe seg sammen).