I artikkelen til Solrun Dregelid, «Helsemyndighetene om omega-3-tilskudd: – Ikke nødvendig», publisert i Nettavisen 12. oktober, rettes det kraftig skyts mot en hel næring. Som forsker på temaet siden 80-tallet og senere gründer av Olivita, kan jeg ikke sitte stille og se på en artikkel som i stor grad mangler innsikt omkring omega-3 fettsyrer.
Bakgrunn
Først litt om bakgrunnen for at omega-3 fettsyrer kom i fokus som helsebringende produkt. På 1970-tallet oppdaget Dyerberg og Bang at Grønlandseskimoene hadde lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer, samt mindre astma, psoriasis og leddgikt – de såkalte vestlige sykdommene. Den gang konkluderte man med at fraværet av slike sykdommer hos Grønlandseskimoene skyldtes deres høye inntak av fisk, sel og hval, som inneholder de langkjedete omega-3 fettsyrene EPA og DHA. I virkeligheten var fiskeforbruket moderat, men de spiste mye sel- og hvalkjøtt, og ikke minst spekk som er rikt på antioksidanter fra disse dyrene. Spekket er også hovedkilden for omega-3 fettsyrene, og der hvor det er mye langkjedete omega-3 fettsyrer i naturen, er det også stort overskudd av antioksidanter til å beskytte fettsyrene mot oksidasjon. I ettertid har tusenvis av studier blitt utført på inntak av omega-3 fettsyrer i mat så vel som kosttilskudd.
Nyere studier på effekter av omega-3 fettsyrer som kosttilskudd
Senere studier på fiskeoljer og isolerte omega-3 fettsyrer har gitt varierende resultater. De siste årene har studier med både høyere inntak av omega-3 fettsyrer og større antall deltakere fått stor oppmerksomhet. For eksempel, i STRENGTH-studien, hvor deltakerne inntok 4 g/dag med EPA+DHA, ble studien stoppet tidlig på grunn av økt forekomst av hjerteflimmer, uten noen observerbar effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. I Reduce-It-studien, der deltakerne fikk 4 g/dag med etyl-EPA, ble det funnet en 25% reduksjon i kardiovaskulære hendelser. Problemet med denne studien var at kontrollgruppen fikk mineralolje, som er kjent for å øke inflammasjon. Selv om EPA reduserer triglyserider (TG), var den positive effekten ikke knyttet til TG-nedgang, og det ble heller ikke observert noen reduksjon i inflammasjonsparametere hos de som fikk etyl-EPA. Dette er oppsiktsvekkende da det er vanskelig å se hvordan en gunstig effekt ikke er mediert via reduksjon i inflammasjon. Mange mener at den positive effekten skyldtes den negative effekten av mineraloljen. I begge disse studiene brukte forsøkspersonene statiner til å senke kolesterol.
Stor studie utført i Oslo
Flere andre studier har også gitt varierende resultater, blant andre en studie fra Oslo (OMEMI), ledet av professor og overlege Peder Myhre ved Rikshospitalet, som også er omtalt i oppslaget i Nettavisen. Her ble det ikke funnet noen positiv effekt av omega-3 på hjerte- og karsykdommer hos eldre pasienter som nylig hadde hatt hjerteinfarkt, men en økt risiko for hjerteflimmer. Pasientene ble gitt 1.6 g/dag med EPA + DHA med oppfølging i 2 år. Dette, sammen med mange andre negative studier på helseeffektene av omega-3 fettsyrer, er nok grunnene til at Helsedirektoratet i Norge ikke lenger anbefaler omega-3-tilskudd til den generelle befolkningen
Høyt inntak av omega-3 fettsyrer – ikke så bra?
Det som er interessant ved mange av de nyere studiene, er at de er blitt utført med høyere doser omega-3 fettsyrer. Dette øker sjansen for at disse fettsyrene oksideres mye raskere når de kommer inn i kroppen, spesielt hvis man ikke har et høyt nok inntak av naturlige antioksidanter som finnes i grønnsaker, frukt og olivenolje. Det er viktig at disse antioksidantene er fettløselige slik at de kan komme inn i blodåreveggene. Faktisk finnes det studier som viser at høyt inntak av EPA og DHA kan være et problem. I 2010 publiserte professorene Harald Arnesen og Ingebjørg Seljeflot en studie hvor hjertepasienter fikk 5 g/dag med omega-3 konsentrat i 6 måneder med EPA og DHA. Sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk noe, fant de en økning i angina, tette årer og økte inflammasjonsprodukter i blodet – helt motsatt av det forventede. Årsaken til dette kan mest sannsynlig forklares ved at fettsyrene ble oksidert og forårsaket økt inflammasjon i blodårene i stedet for en reduksjon.
Er helseeffekten observert i urbefolkningen på Grønland en myte?
Mangelen på positive effekter i studiene med omega-3 fettsyrer har fått mange til å kalle det en myte at urbefolkningen var beskyttet mot vestlige sykdommer på grunn av deres inntak av omega-3 fettsyrer i kostholdet. Er det så enkelt å avfeie funnene til Dyerberg og Bang fra 70-tallet? Etter å ha utført to kliniske studier på mennesker i 1992 og 1994 sammen med professor Edel Elvevoll, hvor vi undersøkte effekten av marine oljer, inkludert kaldpresset og raffinert hvalolje, tran og raffinert selolje, var vi ikke i tvil om at raffinering fjernet mye av den gunstige effekten vi så med kaldpresset hvalolje. Selv om hvaloljen inneholdt bare halvparten så mye omega-3 som tran og selolje, var den mye bedre enn de raffinerte oljene. Raffinering fjerner antioksidantene som beskytter omega-3 fettsyrene fra oksidasjon, spesielt etter at fettsyrene kommer inn i kroppen. Dette var grunnen til at vi kombinerte selolje med kaldpresset olivenolje, rik på antioksidanter, som jeg har inntatt daglig siden 1994.
Jeg mener derfor at påstanden om myten om urbefolkningen er feil, da de fikk meget god effekt av omega-3 fettsyrene fordi fettsyrene var beskyttet mot oksidasjon av naturlige antioksidanter, spesielt i spekket de spiste. Da vi for noen år siden ekstraherte ut antioksidantene fra kaldpresset hvalolje, mistet den evnen til å hindre oksidasjon av LDL-kolesterol og åreforkalkning i en musemodell, noe den kaldpressede hvaloljen gjorde og som bekreftet våre studier på 90-tallet.
Kan vi produsere langkjedete omega-3 fettsyrer i kroppen?
I tillegg til omega-3 fettsyrene EPA, DHA og DPA, finnes det en omega-3 fettsyre, linolensyre (ALA), som er en essensiell fettsyre, det vil si den kan ikke dannes i dyr, men må oppnås fra dietten. I Nettavisen hevder overlege Anne-Lise Bjørke Monsen, spesialist i barnesykdommer og medisinsk biokjemi, at man antagelig ikke trenger å innta EPA og DHA fettsyrene fordi kroppen lager dem selv. Hun tilføyer likevel at det er uavklart om kroppen kan syntetisere tilstrekkelig EPA og DHA. Vi vet at kroppen omdanner linolensyre (ALA) til langkjedete omega-3 fettsyrer, men denne prosessen, styrt av FADS-genet, er så langsom at den antagelig ikke har biologisk betydning for produksjon av EPA og DHA hos mennesker. Hos afroamerikanere, som har en variant av FADS-genet som gjør at omdannelsen av linolsyre, en omega-6 fettsyre, skjer raskere til den langkjedete fettsyren arakidonsyre, som er sterkt pro-inflammatorisk. Dette har blitt vist å føre til økt risiko for hjerte-karsykdommer i denne befolkningsgruppen. Det er også kjent at japanere og eskimoer har en type FADS-gen som medfører at omdannelsen av kortkjedete fettsyrer skjer svært langsomt, antagelig som følge av en diett rik på langkjedete fettsyrer i hundrevis av år.
Miljøgifter
Videre hevdes det i artikkelen i Nettavisen at myndighetenes maksgrense for miljøgifter er det samme som nivåene i raffinerte omega-3 produkter på markedet. Dette stemmer overhodet ikke. Raffinerte omega-3 oljer er renset for alle tungmetaller, PCB’er, dioksiner, furaner og alle andre kjente miljøgifter. Resultater av miljøgiftsanalyser på våre oljer viser nivåer nede på deteksjonsgrensene og i alle tilfeller prosenter eller promiller av myndighetenes satte grenser. Så med en dagsdose på for eksempel 15 ml Olivita er man ikke i nærheten av myndighetenes anbefalte maksgrenser.
Omega-3 fettsyrer har positive helseeffekter
Basert på egne studier av kombinasjonen av raffinert selolje og kaldpresset olivenolje, er jeg overbevist om at omega-3 fettsyrer har gunstige effekter på flere sykdomstilstander som er betinget av inflammasjon. Uheldigvis oksideres disse fettsyrene raskt uten tilstrekkelige naturlige antioksidanter. Ved å tilsette kaldpresset olivenolje, rik på polyfenoler og antioksidanter, hindres oksidasjon av fettsyrene i blodårene. Åreforkalkning (aterosklerose) er en inflammatorisk reaksjon i blodåreveggene, forårsaket av oksidativt stress fra kosthold og mangel på antioksidanter.
Skolemedisin og omega-3 fettsyrer
I klassisk medisinsk behandling var det vanlig å behandle alle likt for samme sykdom, men nylig har man innsett at alle individer er forskjellige og begynt å ta hensyn til dette når behandling gis, ikke minst i kreftbehandling. Når det gjelder omega-3 fettsyrer og deres effekter, har den medisinske verden ikke innsett at omega-3 fettsyreprodukter er forskjellige og at det faktisk finnes produkter som har klart helsegunstige effekter. Et produkt som selolje er langt fra det samme som fiskeolje (tran), for i realiteten inneholder raffinerte fiskeoljer kun omega-3 fettsyrer som har svært begrensede effekter i forhold til selolje. Seloljen har et betydelig innhold av omega-3 fettsyren DPA, en fettsyre som er dokumentert å ha gunstige effekter på blodplater ved å gjøre dem mindre klebrige. Dette er svært viktig da vi vet at ved utvikling av åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag, spiller blodplatene en sentral rolle.
Omega-3 fettsyrer i selolje kombinert med kaldpresset olivenolje fungerer
Da vi studerte effekten av å tilsette selolje i dietten til mus, ga det 27% beskyttelse mot åreforkalkning, mens selolje kombinert med kaldpresset olivenolje ga 57% beskyttelse i en studie i Belgia og 71% beskyttelse i en studie utført i Nederland. Det sistnevnte produktet, Olivita, fungerer fordi det har svært god anti-inflammatorisk effekt, noe vi fant i en klinisk human studie (patentet).