I lys av de nordiske anbefalingene om at alkohol er skadelig, kan det være interessant å se nærmere på hvilke effekter alkoholinntak har. Det finnes utallige studier på dette, spesielt epidemiologiske studier, som er læren om sykdommers utbredelse, forløp og konsekvenser. Jeg husker en epidemiologisk studie fra 90-tallet, publisert i Science, som sammenlignet diett og forskjellige sykdommer. Den viste blant annet at gjennomsnittlig alkoholinntak i USA var 6 g/dag, mens det i Hellas og Japan var henholdsvis 23 og 22 g/dag. Samtidig var forekomsten av koronarsykdom hos menn 189 per 100.000 i USA, sammenlignet med 33 og 34 i Hellas og Japan. Interessant nok var fiskeinntaket 3 g/dag i USA, mens det var 39 g/dag i Hellas og 150 g/dag i Japan. Livsstil og kosthold påvirker hverandre sterkt, noe som ofte ikke blir tatt hensyn til i slike epidemiologiske studier.
I 2022 kom det et råd basert på Tromsøundersøkelsen om at hvis man ønsker å bli 90 år, bør man nærmest være helt avholdende fra alkohol. Denne epidemiologiske studien viste at å avstå fra å drikke øl eller sprit, eller kun drikke noen få ganger per år i midten av livet, økte sjansen for å leve lenger. Sjansen for å bli 90 år gammel var 1,6 ganger høyere enn hos de som drakk alkohol (sprit eller øl) oftere. Studien, som var gjort på menn, inneholdt ikke noe om vindrikking. Denne epidemiologiske studien var fra Tromsøundersøkelsen i 1979-1980 med oppfølging til 2019.
Det som alltid har forundret meg, er at slike epidemiologiske studier oftest blir presentert uten å ta hensyn til hvordan andre faktorer som arbeidsstress, kosthold og levesett påvirker levealder. I denne studien sier de at røyking, fysisk aktivitet, mental status, blodtrykk og total kolesterol endret lite på effekten de fant av alkoholinntak. Men når vi ser hvordan forekomsten av forskjellige sykdommer påvirkes av dietten, som for eksempel i Japan, er det grunn til å stille spørsmål ved «sannheten» i denne studien. Det er heller ingen tvil om at genene kanskje betyr mer enn noe annet for om man blir 90 år gammel eller ikke.
Det finnes også to andre studier fra Sverige og Finland som ikke viste noen sammenheng mellom å bli 90 år og alkoholkonsum. Tromsøstudien er basert på egenrapporterte data når det gjelder alkoholinntak, og man kan alltid sette spørsmålstegn ved holdbarheten i dette. Det ble gjort en studie på alkohol i USA for å se på påliteligheten av selvrapportert informasjon ved å utføre en kontrollsjekk ved å gå gjennom søppelkassene til forsøkspersonene for å se hva de egentlig hadde drukket. Resultatet var oppsiktsvekkende, da det viste seg at folk oppga bare en brøkdel av hva de egentlig inntok av alkohol.
Med stor interesse leste jeg i dag (9. januar 2025) i New York Times et innlegg om hva som er viktig for å leve lenge: genene eller livsstil? Ikke overraskende er det livsstil og miljø som betyr mest for å komme til 80 eller til og med 90 år, og derfor er det i stor grad i vår kontroll. Det er veldig klare bevis på at for den generelle befolkningen forlenger en sunn livsstil levetiden. Men for å bli eldre blir genene viktigere, noe som gjenspeiles ved at hundreåringer har hatt mindre hjerte-karsykdommer, diabetes osv., til tross for at de ikke har levd så sunt. Det blir påpekt at man ikke skal spørre hundreåringer om kosthold for å bli gammel.
Det franske paradokset
Det foreligger mange studier på alkohol, og ofte har jeg inntrykk av at vi får servert historier som er sterkt påvirket av forfatternes eget ståsted og holdning til alkohol. Noen av dere har kanskje hørt om det «franske paradokset», som innebærer en diskrepans mellom høyt kolesterol og lav dødelighet av hjertesykdom. Dette paradokset kom som følge av at det ble registrert at franskmenn hadde lite hjertesykdom til tross for ganske stort inntak av ost (mettet fett), kolesterolrik mat og også relativt høyt kolesterol. En kjent professor i mitt felt, Serge Renaud, gjorde selv studier og samlet inn blodprøver fra mennesker rundt omkring i Frankrike. Hans tro på rødvin som forklaringen på det franske paradokset gikk han aldri bort fra. Han var overbevist om at de meget effektive antioksidantene, polyfenoler, som er i rødvin, beskytter kolesterol fra å bli oksidert og dermed hindrer utvikling av åreforkalkning.
Siden det er mindre polyfenoler i hvitvin, hevdet Renaud at det var rødvin man måtte drikke for å beskytte seg mot hjertesykdom. I dag mener mange at det er mest gunstig at vinen blir drukket sammen med måltidet, noe som er mer tradisjon i Frankrike enn lenger nordover i Europa. Noe av den positive effekten av rødvin som Renaud hadde stor tro på, skyldes dens effekt på blodplatene, små celler i blodet som er nødvendige for å stoppe blødninger, men som også er sterkt involvert i åreforkalkning og dannelsen av blodpropp ved hjerneslag og hjerteinfarkt.
Det ble klart at det franske paradokset ikke kunne skyldes polyfenolene, men flere har ment at det likevel er alkoholen (etanolen) i seg selv som har en gunstig effekt, uten at antioksidantene i vinen er årsaken. For å få i seg like mye polyfenoler som det er i en fransk diett rik på grønnsaker, måtte man drikke minst 3-4 hele flasker rødvin per dag, og det sier seg selv at det er urealistisk for de fleste.
Dødelighet av hjerte-karsykdom hos kvinner i forskjellige land
Nedenfor viser jeg en figur over dødelighet av hjertesykdommer hos kvinner i forskjellige land de siste 10 årene frem til 2008. Jeg synes den er ganske illustrerende for at kosthold og drikke har stor betydning for utvikling av åreforkalkning og død av koronarsykdom. Det er påfallende at de franske kvinnene har en like lav dødelighet som japanske kvinner og bare en fjerdedel av det man ser hos amerikanske og engelske kvinner, dette til tross for svært forskjellig kost
Dødelighet av koronar sykdom i forskjellige land over en 10-årsperiode (kvinner):
I Japan har de et ekstremt lavt nivå av kolesterol, i motsetning til de franske kvinnene som har relativt høyt kolesterol. I Japan har de et stort inntak av fisk, fortrinnsvis i rå form, hvor man får alt av antioksidanter, samt stort inntak av grønnsaker, kaffe og te som også er rike på antioksidanter. Franske kvinner derimot spiser mye fete oster og mat med kolesterol, men også svært mye ferske grønnsaker og oliven, og i tillegg vin til maten.
Egne studier på drikking av alkohol
De ugunstige effektene
I 1985-86 utførte vi en studie hvor vi lot friske forsøkspersoner drikke sprit (i juice) slik at de en gang fikk en promille på 1.0, neste gang 0.5 og en tredje gang 0 (ingen alkohol), slik at de ble sine egne kontroller. Drikkingen foregikk fra kl. 16 til kl. 22 med vedlikeholdsdoser slik at de kl. 22 hadde den promillen de var fastsatt til å ha. Blodprøver ble tatt underveis og neste morgen kl. 08. Promillemålingene viste at vi traff meget godt med doseringene, men det mest interessante ved studien var at neste morgen hadde de som hadde hatt både 0.5 og 1.0 i promille kl. 22 kvelden før, nedsatt evne til å løse opp blodpropp. Vi fant at evnen til å løse opp blodpropp i blodet var redusert med over 200%, noe som skyldes økt dannelse av et protein som hindrer oppløsning av blodpropp (PAI-1, plasminogen activator inhibitor-1). Denne er normalt høyest om morgenen, men her var den kraftig økt.
I ettertid lærte jeg at det er påvist stor hyppighet av hjerneslag hos finske menn om morgenen etter at de har inntatt store mengder vodka (sprit). Faktisk er det topper med dødelighet av hjerneslag etter feiring av bursdag, nyttårsfeiring osv. hos finske menn.
Effekt av alkohol på blodceller i relasjon til åreforkalkning
De gunstige effektene
I dag er det velkjent at åreforkalkning er en betennelsesreaksjon i blodåreveggen der kolesterol oksideres, og dette fører til dannelsen av plakk. I denne prosessen spiller monocytter, noen av de hvite blodcellene, en viktig rolle
Det vi også fant i den ovennevnte studien, var at inntaket av sprit ga en signifikant reduksjon i aktiviteten hos monocytter både hos de som hadde 0.5 og 1.0 i promille. En redusert aktivitet av monocyttene gir mindre betennelsesreaksjoner og dermed mindre utvikling av åreforkalkning. Dette kan være noe av forklaringen på at alkohol kan ha en positiv effekt på hjerte-kar sykdom.
Her kan det nevnes at aktiviteten på monocytter også blir nedregulert ved bruk av østrogener, både i p-piller og østrogenpiller i overgangsalderen, noe vi fant i studier på 80-tallet og som muligens kan være med på å forklare hvorfor kvinner er mer beskyttet mot hjerte-karsykdom før overgangsalder enn menn.
Øl og vin bedre enn sprit
Det som nok overrasket oss mest i alkoholstudiene, var at da vi gjennomførte studier med øl og vin i stedet for sprit i slike mengder at vi oppnådde 0.5 og 1.0 i promille, så fant vi ingen effekt på oppløsning av blodpropp neste morgen. Vi har ingen forklaring på dette annet enn spekulasjon om at spriten får en sterkere biologisk effekt på levercellene som produserer dette proteinet (PAI-1) enn øl og vin gjør.
I ettertid har mange studier vist at alkohol kan ha anti-inflammatoriske effekter. Spesielt har inntak av moderate mengder rødvin blitt dokumentert å ha positive effekter på blodceller og blodårevegg.
Kalorier i alkohol
Et annet aspekt ved alkoholdrikking er at det er mye kalorier, og spesielt blir det store inntak av karbohydrater når en drikker øl i store volum.
Det minner meg om en gang i Los Angeles da vi hadde en blodgiver som skulle være fastende for å unngå mye fett i blodet som vi skulle bruke. Etter at vi hadde tatt ut blodet og fjernet blodcellene, skulle blodvæsken (plasma) være en klar og litt gulaktig væske. Her var plasmaet i stedet som melk, det vil si det var masse fett (triglyserider), og vi spurte ham om han ikke hadde vært fastende. Han påstod at det var han, så vi spurte hva han hadde gjort kvelden før, og da fikk vi vite at han hadde vært på pub og drukket masse øl. Det gjorde dypt inntrykk og har nok påvirket mitt eget inntak av øl, som bare skjer på en varm sommerdag eller til ribbe og pinnekjøtt til jul.
Hva skal vi tro?
I 1984 var det et internasjonalt seminar om tre av de «gode» tingene i livet: kaffe, tobakk og alkohol i Tromsø. Det var stor enighet om at røyking er skadelig, mens dette var kort tid etter at det, basert på Tromsøundersøkelsen, ble hevdet at drikking av koke-kaffe ga økt kolesterol og derfor ikke var bra, så det burde man kanskje heller ikke drikke (se min blogg om dette emnet). Når det gjaldt alkohol, var det større usikkerhet, for dødelighet av hjerte-karsykdom syntes å være større hos de som ikke drakk noe alkohol enn de som drakk moderate mengder alkohol, mens den var større hos de som drakk mye alkohol. Dødelighet av alkohol ble derfor fremstilt som en U-kurve, hvor det likevel var langt flere som døde av for mye inntak av alkohol enn ikke noe i det hele tatt.
Det ble en livlig diskusjon om hva som burde være optimal mengde, og da var det en italiener som meget seriøst foreslo at tre flasker vin per dag var det optimale. Det satt mange sjokkerte personer i salen etter dette innlegget.
Sunt eller usunt
For å ta de helt klart skadelige effektene av alkohol først, så er det ingen tvil om at for store inntak av alkohol (uansett kilde) gir økt skade på kroppen med økt kreft, økt hjerte-karsykdom, fettlever, etc., og økt forekomst av autoimmune sykdommer som først og fremst skyldes at for høye inntak av alkohol fører til økt kronisk betennelsestilstand i kroppen.
Jeg har også ovenfor beskrevet hva som er følgen av å drikke brennevin i motsetning til vin og øl ved at man utsetter seg for økt sjanse for å få blodpropp, ikke bare i form av hjerneslag, men også hjerteinfarkt, spesielt morgenen etter stort inntak av brennevin. I denne sammenheng er det viktig å nevne de store sosiale følgene både for en selv og ikke minst også for familie som følge av for mye inntak av alkohol.
Rødvin og Olivita
Selv har jeg stor tro på at inntak av relativt lave mengder alkohol, spesielt vin, kan ha beskyttende effekt mot sykdommer, og spesielt hjerte-karsykdommer, så lenge inntaket er moderat.
Selv om det hevdes at vindrikking om kvelden gir dårligere søvn, er det neppe noen tvil om at vin, spesielt til maten, avstresser kroppen og derfor har en positiv effekt. Vi vet at såkalt oksidativt stress, det vil si en ubalanse mellom dannelsen av oksidasjonsprodukter og evnen til å nøytralisere dem, er hovedårsaken til inflammasjon (betennelse) i kroppen og sykdom.
Her kan jeg også sterkt anbefale å innta Olivita, blandingen av selolje og kaldpresset olivenolje, som har en meget gunstig anti-inflammatorisk effekt (reduksjon av mikro-CRP på 24% etter 8 ukers inntak i en human studie).
Det er velkjent at alkohol påvirker leverfunksjon, men dette gjelder først og fremst inntak av større mengder alkohol.
Ellers kan en leverpåvirkning måles ved å måle på såkalte leverenzymer, og da spesielt gamma-GT. I en studie i Nederland ble det vist at Olivita har en beskyttende effekt mot det som kalles «non-alcoholic liver disease» (NAFLD), som skyldes overvekt og fettlever.
Etter inntak av denne oljen i 30 år nå, er det ingen tegn på at mitt inntak av et glass rødvin daglig har hatt noen negativ effekt på lever eller kroppen ellers.
Figuren over ble laget i en Tromsø-avis etter at jeg hadde holdt et foredrag om kosthold og hjerte-karsykdom på Forskningsdagene i 1998. Fysisk aktivitet og riktig drikke er viktig!
Addendum:
Denne bloggen ble hovedsakelig skrevet for vel 2 år siden, men aldri lagt ut på nettet. Den er ikke mindre aktuell i disse dager hvor skadene av alkohol står i høysetet for hvor farlig den er for vår helse. For at det ikke skal misforstås, alkoholinntak i større mengder er helseskadelig. På den annen side har alkoholinntak i mindre og moderate mengder mye lavere påvirkning på vår helse enn mye annet, som den voldsomme økningen i inntak av brus-lignende produkter, enten med eller uten sukker.
At store deler av befolkningen inntar ultraprosessert mat og karbohydratrike produkter, er godt dokumentert i å gi økt oksidativt stress og dermed økt inflammasjon (betennelse) i kroppen, som vi vet er årsaken til nesten alle sykdommer, inkludert hjerte-karsykdom og kreft.
Moderat alkoholinntak har gitt en liten økning i brystkreft hos kvinner. Ser man på hva kostholdet betyr til sammenligning, så viste den epidemiologiske studien referert i første avsnitt, på mennesker i USA, Japan og Hellas, at brystkreft hos japanske kvinner var bare en femtedel av det hos kvinner i USA.
Dette var ikke genetisk betinget, da japanske kvinner som flyttet til USA fikk like mye brystkreft som amerikanske kvinner. Dette skyldes åpenbart at riktig anti-inflammatorisk mat, ikke minst rå fisk, har en sterk beskyttende effekt mot utvikling av brystkreft.
Hvorfor hører vi ikke mer om dette? Tilsvarende var forekomst av hjerteinfarkt hos japanske menn bare en fjerdedel av det hos amerikanske menn, referert i første avsnitt, til tross for at alkoholinntaket i Japan var nesten fire ganger høyere enn i USA (henholdsvis 22 g/d og 6 g/d)
Hva betyr dette?
Dette viser at kostholdet har en enorm betydning i utvikling av sykdom, og at et sunt kosthold vil beskytte mot negative effekter av produkter som alkohol.
Merking av produkter som kan gi sykdom
Merking av produkter som kan gi sykdom, som alkohol i større mengder, er vel og bra, men da ser jeg også frem til at det står advarsel i butikkene mot matprodukter og drikker som vi vet gir økt inflammasjon, vektøkning og sykdom.